Dativ

Denne oppføringen eller delen om grammatikk siterer ikke de nødvendige kildene eller de tilstedeværende er utilstrekkelige . Du kan forbedre denne oppføringen ved å legge til sitater fra pålitelige kilder i henhold til retningslinjene for bruk av kilder .

Denne oppføringen om temaet grammatikk er bare en skisse . Bidra til å forbedre den i henhold til Wikipedias konvensjoner .

Dativkasus finnes på forskjellige språk ; på italiensk er det begrenset til noen pronomen, mens det er mye og ofte brukt på mange språk som kjenner en deklinasjon av substantivet eller adjektivet, for eksempel latin , gresk , russisk eller tysk . På disse sistnevnte språkene, i grammatikk, opptar det ofte konvensjonelt tredjeplassen, etter nominativ og genitiv .

Dativen uttrykker vanligvis det indirekte objektet / komplementet til et begrep , men støttes ofte av preposisjoner for å uttrykke forskjellige andre funksjoner.

italiensk

På italiensk er en deklinasjon av substantivet fraværende, så et ekte dativtilfelle forekommer bare med noen pronomen, spesielt de personlige (der dessuten bare de tredje entallspersonene har en form for dativ som er forskjellig fra den til akkusativ) .

• 1 person: de ser meg (objektkomplement) / fortell meg (termkomplement)
• 3. person: de ser ham / henne/ dem

Et annet pronomen som har dativ er det relative (hvor formen sammenfaller med genitivens): cui .

latin

På latin tar dativen normalt på seg funksjonen som et komplement til et begrep (for eksempel: do librum Marco , jeg gir boken til Marco ), av slutten ^[1] eller til og med fordelaktig (for eksempel: pugno patriae , jeg kjemper for hjemlandet ). Den kan også ha andre funksjoner, som det etiske dativ , brukt i uttrykk av affektiv karakter (for eksempel: vale mihi , sta mmi bene).

gamle grekerland

I gammelgresk har den derimot en mye bredere bruk, på grunn av fraværet av den instrumentelle kasusen i det greske språket, slik at komplementene uttrykt av instrumentalen i de indoeuropeiske språkene har slått seg sammen til det greske i dativtilfellet, på grunn av et synkretismefenomen : dativen gjør derfor for eksempel mellomkomplementet , årsakskomplementet og årsakskomplementet effektivt . Videre oversetter den enkle dativ også på gresk komplementet til begrepet (til hvem? Til hva?); igjen, dativet foran preposisjonen "ἐν" oversetter statens komplement til plass (ἐν τᾦ Ὀλύμπῳ i Olympus).

tysk

På tysk brukes dativ vanligvis for å uttrykke komplementet til begrepet . På grunn av den reduserte deklinasjonen av substantivet er det generelt fremhevet med spesifikke morfemer i artikkelen eller adjektivet ( das Kind , barnet; dem Kind , barnet). I noen tilfeller, for det meste arkaiske eller litterære, er også en dativendelse bevart i navnet, for eksempel dem deutschen Volk og "til det tyske folk" ^[2] ). I andre tilfeller, også av stereotyp bruk, er det semantikken som får oss til å forstå nærværet av dativ selv i fravær av formelle tegn: Gott du er Dank! "Takk Gud!", lett. "(a) Takk være Gud").

Dette tilfellet, på tysk, støttes også av en rekke preposisjoner og brukes til å indikere staten på plass .

Merk

Relaterte ting

• Latinsk grammatikk
• Komplementer på latin
• Gammel gresk grammatikk

Andre prosjekter

• Wiktionary inneholder ordboklemmaet « dativ »

Eksterne linker

• ( EN ) Dativ , i Encyclopedia Britannica , Encyclopædia Britannica, Inc.